Det kompetente arbeidslivet
Storsatsing på livsland læring i regi av partene
Grunnlaget for velferden og velstanden i Norge er en høyt kompetent arbeidsstyrke og kravene til kunnskap og formell kompetanse vil bare bli større i årene som kommer. Kompetansetiltak må møte både de ansattes og virksomhetenes behov, og derfor er det avgjørende at politikken gjennomføres i tett dialog med partene i arbeidslivet. Et arbeids- og samfunnsliv i rask endring krever tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.
Studieforbundene har en sentral rolle i den livslange læringen og kompetansebyggingen og er viktige for å sikre at voksne over hele landet kan få tilgang til tilpasset opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet.
Arbeiderpartiet vil:
- Legge frem en langtidsplan for livslang læring.
- Opprette et nasjonalt kompetansefond som skal finansiere kompetansetiltak i regi av virksomhetene og partene i arbeidslivet.
- At retten til etter- og videreutdanning organiseres gjennom et trepartssamarbeid der:
- det utvikles tilbud som er tilpasset arbeidslivet, og som kan kombineres med det å stå i jobb.
- arbeidsgivere og arbeidstakere stimuleres til å se kompetansetiltak som en naturlig del av jobben.
- arbeidstakere opparbeider en rett til å ta etter- og videreutdanning.
- Sikre bedre planlegging, oppfølging og gjennomføring av kompetansetiltak ved arbeidsavklaring, slik at flere kommer tilbake i arbeid.
- Gi videregående skole, fagskolene og høgskoler og universitet en større rolle i livslang læring ved at de får økt ansvar for opplæring og utdanning av voksne basert på kompetansebehov hos lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv.
- Gjøre det enklere å ta relevant etter- og videreutdanning ved å:
- fjerne begrensninger som hindrer deltakelse i utdanningsløp og kompetansetiltak, slik at det blir lettere å delta i utdanning for personer med lite dokumentert kompetanse.
- fjerne hindringer i finansieringssystemet for høgskoler og universiteter, og gjøre det mer attraktivt å tilby kortere tilbud som etter- og videreutdanning.
- sørge for at reell, ikke bare formell, kompetanse blir vurdert og vektlagt og utrede en mer fleksibel modell for opptak til universitet, høgskole og fagskole, slik at det er flere faktorer enn formelle karakterer som kan vektlegges ved inntaket.
- satse på fjernundervisning og modulbaserte utdanninger på nett som kan tas i hele landet, koblet med kommunale praksisplasser innen blant annet helse- og skolesektoren.
- Styrke arbeidet med vurdering av realkompetanse i grunnopplæring, yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning.
- Bygge opp regionale sentre for gratis norskopplæring for arbeidsinnvandrere i samarbeid med partene i arbeidslivet, frivillige organisasjoner og næringsliv.
- Sikre bedre muligheter til å ta høyere utdanning over hele landet, basert på lokale kompetansebehov, gjennom en satsing på lokale utdanningssentre over hele landet med statlig finansiering og som hovedregel er eid av fylkene eller gjennom partnerskap med etablerte studiesentre.
- Gjøre det mer attraktivt å bli fagarbeider.
- At det legges til rette for flere bransjeprogrammer og etter -og videreutdanningstilbud i fagskolen.
- Styrke det frivillige, åpne og ubyråkratiske opplæringstilbudet i frivillig sektor, herunder studieforbundene.