Fornybar energi
Energieffektivisering, økt produksjon og norsk hydrogensatsing
Fortsatt er mer enn halvparten av den samlede energibruken i Norge basert på fossile kilder. Målet er et helt fornybart energisystem. Arbeiderpartiet vil bygge ut mer fornybar energi i Norge.
Kraftoverskudd skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i norsk industri. Den sterke internasjonale veksten i fornybar energi skaper store eksportmuligheter for Norge innen nye grønne verdikjeder som fornybar produksjon, hydrogen, biobasert prosessindustri, batterier og maritim transport.
Gjennom foredling av ren fornybar vannkraft bidrar prosessindustrien til betydelige eksportinntekter. Med verdens mest klimavennlige og energieffektiv industrivirksomheter lokalisert i hele landet, gir prosessindustrien grunnlag for arbeidsplasser og livskraftige lokalsamfunn, samtidig som produksjonen er avgjørende for lavutslippssamfunnet.
Norge og verden har et stort behov for mer fornybar energi. Lokalsamfunn og kommuner som stiller sine naturressurser til rådighet, må sikres en større andel av verdiskapingen. De skal bli lyttet til og respektert på en bedre måte enn i dag før nye konsesjoner gis, og det må strammes betydelig inn på tiden som går mellom tildeling av konsesjon og faktisk utbygging. Ved utbygging skal det tas større hensyn til urørt natur, og nye anlegg skal, der det er mulig, etableres på områder hvor det allerede finnes infrastruktur. Det må vurderes hvordan vi kan stramme inn på muligheten for kjøp og salg av konsesjoner slik at ansvaret for det enkelte prosjekt blir tydeligere og norsk eierskap sikres. Undersøkelser knyttet til sårbarhet for natur- og dyreliv må gjennomføres før anleggsvirksomhet kan starte opp. Arbeiderpartiet vil prioritere mindre anlegg som kan produsere strøm til lokalt forbruk, og større anlegg knyttet til industriprosjekter.
Arbeiderpartiet vil:
- Arbeide for at all energibruk i Norge avkarboniseres. Det som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres og annen energibruk skal bli utslippsfri gjennom for eksempel hydrogen, ammoniakk eller biomasse.
- Sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene i fremtiden, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.
- Legge til rette for forsvarlig utbygging av mer ren energi og infrastruktur gjennom en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft og andre energiutbygginger som krever konsesjon.
- Innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet.
- Øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg, for å unngå kraftunderskudd og økte kraftpriser.
- Gå gjennom skatte- og avgiftsnivået for norsk vannkraftproduksjon med mål om at ny produksjon og oppgradering av eksisterende anlegg blir mer lønnsomt.
- At arealplaner for nye vindkraftanlegg på land behandles etter plan- og bygningsloven.
- Utrede en hjemfallsordning for vindkraft.
- Bidra til mer effektiv bruk av energi i næringslivet og husholdninger gjennom støtteordninger, økt kompetanse og offentlige krav.
- Få på plass et strengere og mer rettferdig regime for utbygging av energi basert på at:
- lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en del av verdiskapingen.
- berørte kommuner involveres tidlig og grundig i alle energiutbygginger.
- det strammes inn på adgangen til å la det gå lang tid mellom konsesjon og faktisk utbygging.
- det strammes inn på adgangen til avvik mellom gitt konsesjon og faktisk utbygging.
- oppstart av anleggsvirksomhet ikke tillates før alle naturundersøkelser det er stilt krav om, er blitt gjennomført og fulgt opp.
- det ikke gis nye konsesjoner for vindkraft før Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen om endringer i konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land.
- Utarbeide en ambisiøs nasjonal strategi for bunnfast og flytende havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk, utvikling av nettinfrastruktur til havs, attraktive rammebetingelser for investeringer og et tett samarbeid mellom Norge og EU.
- Gjennom et forutsigbart og aktivt eierskap bidra til at Statkraft er en spydspiss i utviklingen av fornybar energi i Norge og internasjonalt, blir en industriell utvikler innen grønn hydrogen- og batterivirksomhet og trekker med seg norsk leverandørindustri til utlandet.
- Legge til rette for økt lokal solenergiproduksjon på kommersielt grunnlag.
- Sørge for at alle utenlandsforbindelser for kraft eies og driftes av Statnett.
- Sikre at tariffmodellene for kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte, at kapasiteten i strømnettet forsterkes og at rimelig og ren norsk kraft gjør det attraktivt å etablere ny kraftforedlende industri i Norge.
- Videreføre CO2-kompensasjonsordningen for å sikre at bærekraftig industri ikke flytter ut av Norge.
- Legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge, blant annet gjennom gode arealplaner og tilgang til ren og rimelig energi.
- Sørge for forutsigbare rammevilkår, sikker krafttilgang og bærekraftig vekst i prosessindustrien.
- Satse på blå og grønn hydrogen som en ny stor eksportnæring for Norge ved å:
- ha som mål å produsere 400 000 tonn ren hydrogen årlig innen 2030.
- utarbeide et ambisiøst veikart for en sammenhengende verdikjede innen hydrogen, der marked og produksjon bygges opp parallelt.
- gjøre Equinor og Statkraft til lokomotiver innen henholdsvis blå og grønn hydrogen og vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap.
- starte omstillingen til et fornybart energisystem på Svalbard på en måte som er i tråd med stedets behov, muligheter og miljømål.
- ta initiativ til industrielle partnerskap innen hydrogen med EU og land som Tyskland.